Doggerbank

Helt frem til voksen alder forbandt jeg først og fremst navnet Doggerbank med en ubegripelig kjedelig programpost på NRK Radio som het "Melding om fisket".

Jeg minnes at jeg grunnet mye på hvorfor det fantes så mange banker langt ute i Nordsjøen. En bank var jo et sted i byen der man kunne få tømt sparegrisen sin, og ikke et sted med mye fisk langt ute i havet!

I ei tid da NRK fortsatt hadde monopol og en liten gutt gjerne måtte være hjemme fra skolen med halsbetennelse når været var slik som nå, lyttet man til alle de faste programmene på radioen. "Sklinnabanken, Trænabanken, Haltenbanken, Doggerbank og Fladengrunn" ble regler som festet seg i hodet, på samme måte som "mussa" og "hektoliter på stampen". Det var ikke rart at det ble litt vanskelig å oppfatte forskjellen mellom "en bank" og "en banke". Nyheten om den store vindkraftsatsingen som Storbritannia skal iverksette på Doggerbank viser at det kanskje er en større sammenheng enn man skulle tro likevel.

Det er i utgangspunktet fantastiske nyheter at de norske energigigantene Statoil og Statkraft får være med på den gedigne vindkraftsatsingen som Storbritannia nå har satt seg fore å gjennomføre. Storbritannia satser virkelig på fornybar energi, og prosjektet på Doggerbank er ifølge NRK kostnadsberegnet til 1 billion kroner, eller 1000 milliarder, om man vil. Det at de to ledende energiselskapene i Norge får delta i en slik utvikling, kan tilføre landet vårt svært verdifull teknologisk kompetanse.

Det er likevel en litt mørkere side ved dagens gladnyhet. Kontrasten mellom Storbritannias satsing og Norges nøling er slående. I vårt område er vi i gang med en teknologisk utvikling som kan gi grunnlag for offshore vindkraft i stor skala. Den flytende havmølla "Hywind" er allerede plassert utenfor Sør-Karmøy, og håpet er at prøvefeltet der kan gi rom også for andre nyskapende prosjekter. Lyse Energi har spennende planer om storstilt vindkraftproduksjon vest av Utsira. Haugaland Kraft samarbeider med andre kraftselskaper på Vestlandet om å utvikle vindkraft til havs langs kysten av vår landsdel. Det mangler ikke på vilje til satsing og innovasjon i bransjen. Problemet er at rammevilkårene i Norge fortsatt ikke er gode nok.

Storbritannia vil noe, og landet tar i bruk de virkemidlene som trenges for å stimulere en ønsket utvikling. Norge vil visstnok også noe, men resultatene er spede. Tiden er inne for å gjøre noe med dette.

Gjennom flere artikler har jeg pekt på at Norge ikke kan la seg deprimere av resultatet fra København og dermed slutte å gjøre noe. Vi må handle på de områdene vi har forutsetninger for å kunne få utrettet noe. Få, om noen, land har bedre forutsetninger, både teknologisk og ressursmessig, enn Norge for å satse innen energifeltet. Det blåser akkurat like mye i den norske som i den britiske sektoren av Nordsjøen, og våre teknologiske miljøer er ledende i verden.

"Look to Norway!", sa statsminister Winston Churchill under annen verdenskrig. I dag bør vi returnere den hilsenen og rope "Look to Britain!". Nå er det vi som har noe å lære.

Da er vi tilbake til sammenhengen mellom "banke" og "bank". Forutsetningen for å lykkes med vindkraftsatsingen på Doggerbank og andre steder i Storbritannia, er selvsagt at man sørger for at kraftproduksjonen blir lønnsom. Det betyr at samfunnet må være villig til å bruke penger på utviklingen for så å kunne høste ifremtiden. Det bør også være mulig i Norge. Det er nemlig kun et spørsmål om politisk vilje og politisk handlekraft.

Kanskje kunne vi om noen år få et nytt spennende radioprogram på NRK? Hva med "Melding om kraftproduksjon"? Vi kunne få nytt om antallet TWh produsert på "Sklinnabanken, Trænabanken, Haltenbanken, Doggerbank og Fladengrunn". Noe å jobbe for? Håper det!

{jcomments on}

Utskrift