Heimstadlære

Noen uker før jul møtte jeg en av våre flotte barneskolelærere ved fontenen foran Rådhuset.

Han var ute med en flokk elever som skulle lære om byen sin. Jeg var på veg tilbake til Rådhuset etter et møte.

Returen til kontoret ble umiddelbart utsatt, slik at den permitterte pedagogen kunne få gleden av å prate med elevene og læreren deres. De hadde masse kunnskaper om byen sin, og det var koselig å kunne spe på med enda noen opplysninger om Rådhuset, Rådhusplassen og byhistorien generelt. Møtet med elevene brakte også frem noen minner om basiskunnskapene vi ble innprentet med på gamle Breidablik.

Jeg tror emnet het heimstadlære, og jeg er helt sikker på at det var gøy å holde på med. Vi lærte tidlig følgende oppramsing: Strandgata – Haraldsgata – Sørhauggata – Skåregata - Kirkegata – Breidablikgata – Øvregata – Flotmyrgata – Karmsundgata. Jeg tror vi kunne tverrgatene også, helt fra Havnaberggata til Litlasundgata. Vi besøkte det gamle museet på rådhusloftet. Vi hadde små arbeidshefter med viktig informasjon om byen vår. Kunnskapen om lokal geografi og historie gikk i blodet. Vi ble oppdratt som haugesundere.

Ikke alle barn og unge er like fortrolige med byen sin som dem jeg traff foran Rådhuset før jul. En stedsbestemmelse som "på hjørnet av Haraldsgata og Skjoldavegen" kan bli møtt med et "Hæ?". Det er helt greit at stedsangivelsen "sør med sekundæren" er byttet ut med "sør med Opelbygget", for det gir mening for alle. Verre er det når evnen til å orientere seg i byen sin svikter.

Kunnskapene er heller ikke alltid de beste når det gjelder distriktet rundt Haugesund. Mange sliter med å svare på i hvilken retning vakre bygder som Etne, Ølen, Skjold, Vikebygd og Vikedal ligger. Etter at familien min og jeg bosatte oss helt nord i byen, har jeg selv fått spørsmålet om jeg er blitt sveibu. Det finnes faktisk svært mange haugesundere som tror at bygrensa går ved det norske og svenske flagget. Det minnesmerket ligger, som kjent, geografisk sett midt i Haugesund kommune!

Det er inspirerende å oppleve lærere som tar lokalkunnskapen på alvor i undervisningen sin. Vi har svært mange skoler og lærere som gjør det i Haugesund. Skolen kan imidlertid ikke gjøre alt. Også andre må følge opp. Som foreldre kan vi ta barna med på byvandringer og fortelle om byen. Mediene kan gjøre sitt. Et godt eksempel er Haugesunds Avis sin "Bypuls" der gamle bilder fra arkivet blir gjort tilgjengelige for nye generasjoner. Alle monner drar!

Arne Garborg kalte seg selv jærbu og europeer. Lokale røtter var en forutsetning for å kunne være en internasjonalist. Slik er det fortsatt. Barn og unge som har verden som arena gjennom nettet, har godt av å ha det ekte haugesundske i bunn. Det er flott om vi kan finne frem til hjørnet av Oxford Street og Regent Street når vi er i London, men det er trist om vi ikke også kan finne hjørnet av Haraldsgata og Knut Knutsen OAS' gate i Haugesund.

Heimstadlæren har ikke gått ut på dato, selv om navnet sikkert er et annet i dag. All ære til alle som holder kunnskapen om byen og distriktet levende for nye generasjoner. Den gamle regla er fortsatt like korrekt: Strandgata – Haraldsgata – Sørhauggata – Skåregata - Kirkegata – Breidablikgata – Øvregata – Flotmyrgata – Karmsundgata!

{jcomments on}

Utskrift