Spritstensilmaskin

Skoleåret 1981/82 jobbet jeg som ufaglært lærervikar på Førde skule i Sveio kommune. Det var en så positiv opplevelse at jeg bestemte med for å søke lærerhøgskolen året etter.

Minnene fra min egen pedagogdebut kom tilbake da jeg denne uka skulle forberede et foredrag for avgangselevene ved de videregående skolene i distriktet.

Førde skule anno 1981 var en progressiv og moderne virksomhet med dyktige pedagoger som ville noe. Likevel fantes det fortsatt noen fenomener i skolehverdagen som for dagens unge må høres ut som eldgammel historie. Telefonen på skolen var av den gamle typen med sveiv, for i Førde var det fortsatt manuell telefonsentral. Man måtte bestille utgående samtaler fra sentralen. Det var sterke restriksjoner på bruken av kopimaskinen, for den var fryktelig dyr i drift. Skulle man lage originalene selv til prøver og liknende, var det spritstensilmaskinen som skulle brukes. På den tiden luktet norske klasserom som et brenneri hver gang elevene skulle ha prøve. Hele lærerkollegiet var henvist til å dele på en skrivemaskin, et svært eksklusivt og moderne hjelpemiddel den gangen da både PC og Internett var oppfinnelser som kun hørte fremtiden til.

Tretti år senere er dagliglivet dramatisk endret. Det var flere av avgangselevene i videregående skole som visste hva en skrivemaskin var, men for dem er det nesten utenkelig å leve uten PC, Internett og mobiltelefon. Det som var fremtidsmusikk for tretti år siden, er selvfølgeligheter i dag. Det får en til å flytte tankene tretti år fremover i tid. Da nærmer femtiårsdagen seg for russen 2011. De er midt i en yrkeskarriere, og noen av dem har rukket å bli besteforeldre. Hva vil deres barnebarn tenke om iPhone og iPad modell 2011? Trolig vil de se på dem som minst like avleggs som dagens nittenåringer opplever at spritstensilmaskinen og sveivetelefonen må ha vært.

Da jeg som ferdig utdannet adjunkt returnerte til Førde skule høsten 1987, var verden så vidt begynt å bli kjent med at datamaskinene ikke lenger måtte være kolosser som fylte et helt hus. PC'en var oppfunnet, men fortsatt for dyr for de fleste familier. Kirke- og undervisningsminister Kjell Magne Bondevik hadde initiert utviklingen av en merkelig datamaskin som skulle være spesialtilpasset for norsk grunnskole. Den står for øvrig i dag utstilt på Teknisk Museum i Oslo. Norske elever kunne velge data som valgfag. Sist, men ikke minst, spritstensilmaskinen var flyttet opp i ei hylle der den sto og tørket, og Førde telefonsentral var blitt automatisert.

Vi som ble utdannet ved høgskoler og universiteter på midten av 1980-tallet, fikk tilgang til moderne datateknologi etter at vi var ferdige med grunnutdanningen. I dag er den samme teknologien det viktigste hjelpemiddelet i studiene. Tilgangen på informasjon er ubegrenset. Enda viktigere er det å være bevisst på at den også vokser kontinuerlig og i stadig økende tempo.

De som skal begynne på studiene sine høsten 2011, må være forberedt på et arbeidsliv der faglig utvikling og oppdatering vil være en integrert del av yrkeskarrieren deres. Man har aldri vært ferdig utlært etter høgskole- og universitetsstudier, men dette vil forsterkes i årene som kommer. Lærere som begynte med å stensilere opp håndskrevne prøver, legger i dag ut oppgaver på "It's Learning" eller "Fronter" uten bruk av verken sprit eller papir. Likevel vil trolig fremtidens akademikere oppleve endringer som blir enda mer omfattende.

Årets russ blir pensjonister i 2059. Det norske samfunnet er avhengig av at flest mulig av dem står i jobb hele veien ut. Da må vi planlegge for et samfunn der de får anledning til å utvikle seg faglig gjennom hele yrkeskarrieren sin, slik at norsk arbeidsliv, både offentlig og privat, kan være på høyde med utviklingen vi vet vil komme.

{jcomments on}

Utskrift