Demokrati på fremmarsj

Den flodbølgen av demokratidemonstrasjoner som nå skyller over Midtøsten, gir oss et klart bilde av hvilke følelser som gjør seg gjeldende i befolkningen. De samme følelsene har endret en rekke land på kloden siden den kalde krigen sluttet for vel 20 år siden.

Onsdag denne uka hadde jeg gleden av å bli vist rundt i gamle Øst-Berlin. Minnene fra DDR-tiden er høyst levende. "Arbeider- og bondestaten" DDR var bare ett av mange eksempler på et politisk system der verken bønder eller arbeidere fikk være med på å bestemme over egen utvikling. Regimet holdt seg ved makten bare som følge av undertrykking og nitid kontroll med egne innbyggere. I lengden lot det seg ikke gjøre å holde lokket på trykkokeren. Folket tok tilbake makta.

På 1970-tallet forsvant de siste diktaturene i Vest-Europa da Hellas, Spania og Portugal fikk demokratisk styresett. Etter Berlinmurens fall og Sovjetunionens oppløsning falt også diktaturene i øst. I dag pleier vi å si at det kun er ett diktatur igjen i Europa; Hviterussland. Vi har også sett det samme på andre kontinenter. I Latin-Amerika har militærjuntaene forsvunnet en etter en, og sivilt styre er etablert. Tidligere diktaturer som Brasil og Chile er i dag rotfestede demokratier. Også i Afrika har mange land fått demokratisk styresett de siste årene.

En hel verden følger nå spent med på hva som vil skje når folket krever demokrati i araberland etter araberland. Regionen er politisk ustabil, og som vanlig ligger forholdet mellom Israel og araberverdenen fremme i vår bevissthet. Et godt eksempel er det som nå skjer i Egypt. Det er mange som spør seg om en ny regjering vil føle seg forpliktet av fredsavtalen mellom Egypt og Israel.

Demokrati kan være vanskelig, men i lengden finnes det ikke noen andre fornuftige styringsformer. Demokratiets store paradoks er jo at frie valg kan føre mennesker til makten som egentlig er mot demokratiet. Det må imidlertid ikke føre til av vi som verdenssamfunn motarbeider en demokratisk utvikling i områder der vi er usikre på hvem som blir valgvinnerne. Det å fremme demokratiet er nemlig også et verdivalg.

Det blir spennende å følge utviklingen i Midt-Østen i ukene og månedene som kommer. Vi kan være helt sikre på at status quo ikke er et aktuelt alternativ. Folket i land etter land krever forandring, slik folket i DDR gjorde før murens fall. Da blir det viktig at de demokratiske landene i verden støtter opp om en positiv utvikling, slik at de nye demokratiene kan slå rot og få muligheten til å bygge en sann demokratisk kultur.

{jcomments on}

Utskrift