Annerledes

En av menneskets mest basale egenskaper, er evnen og viljen til å leve sammen i tette samfunn. Våre sosiale ferdigheter har siden vår art oppsto, kompensert for manglende styrke og hurtighet. Når vi løfter i flokk, går samfunnet fremover.

I naturen ville vi vel blitt kalt for "et sosialt dyr" eller "et flokkdyr". Slike merkelapper ville likevel bare dekket en del av vår atferd. Andre arter kan også samarbeide, eller de kan jage i flokk. Våre sosiale egenskaper strekker seg lenger enn som så. Vi har utviklet helt unike sosiale evner, og vår trivsel og evne til overlevelse er faktisk helt uløselig knyttet til fellesskapet. Derfor oppleves det også så fryktelig vondt å bli stengt ute fra det samme fellesskapet.

Vi søker fellesskap med andre. Slik får vi bekreftelse på hvem vi er. Det er blitt sagt at "vi ser oss selv gjennom andre". Derfor finnes det bare ytterst få eksempler på mennesker som har levd et helt liv i ensomhet, slik som Simon på søylen og andre oldkristne eremitter. Resten av oss trives ytterst dårlig i langvarig isolasjon. Vi blir faktisk syke av det, både fysisk og mentalt.

De tette menneskelige fellesskapene har en tragisk bakside. Ofte blir kravene til konformitet og innordning så sterke at de som er litt annerledes, blir skjøvet ut og isolert. Vi har hørt og lest utallige historier om mennesker i små samfunn som isoleres fordi de avviker fra det som oppfattes som "det normale". Dette skjer ikke bare på bygdene. Det skjer også i et relativt stort samfunn som Haugesund. I skoleklasser, på arbeidsplasser og i nabolag fryses mennesker ut fordi de er annerledes. Noen andre har bestemt hva som er "det normale".

Det er prisverdig at regjeringen har fornyet "Manifest mot mobbing", og vi i Haugesund har fulgt opp dette lokalt. I våre dager er det selvsagt et sterkt og tydelig fokus på nye mobbearenaer, eller sagt med andre ord, digital mobbing. Det må ikke få oss til å glemme den helt basale formen for mobbing som har pågått til alle tider, nemlig avvisningen fra fellesskapet av dem som oppfattes som litt annerledes.

Som samfunn har vi en plikt til å verne om dem som er annerledes. Vi skal ikke akseptere at mennesker blir utstøtt fordi de skiller seg litt ut. Utestenging fra fellesskapet gir sår i sjelen som preger en livet ut. Et selvbilde som blir skadet av at "de andre" ikke vil ha noe med en å gjøre, kan trenge et helt liv på å leges, om det overhodet lar seg gjøre.

De som er annerledes og tenker annerledes, er også med på å bringe oss fremover som samfunn. Som samfunnsborgere bør vi grunne litt over dette. Kanskje kan det etter hvert endre kulturen vår, slik at vi oppfatter det som noe positivt å være annerledes. Det ville være godt både for den enkelte og for fellesskapet.

{jcomments on}

Utskrift