Frihet og ansvar

Da to amerikanske pastorer med en menighet med rundt femti medlemmer fant ut at de skulle brenne et eksemplar av Koranen, satte de sinnene i kok i store deler av den muslimske verden. Verst er situasjonen i Afghanistan der liv er gått tapt i opptøyene.

Mennesker over hele verden har tatt kraftig avstand både fra koranbrenningen og de voldelige reaksjonene som har fulgt etter den. Vi har også fått en ny debatt om hvor grensene for ytringsfrihet skal gå. Selv i vestlige land som for lengst har avskaffet blasfemiparagrafer i lovverket sitt, gjør de sterke reaksjonene på koranbrenningen sterkt inntrykk. Spotter og håner man et annet menneskes religion, rører man ved dype og sterke følelser hos dette mennesket. Egentlig handler det om hele den kulturelle identiteten og selvforståelsen.

Også i det etter hvert så sekulariserte landet vårt oppleves krenking av religionen og religiøse symboler veldig sterkt. Epidemien av påsatte kirkebranner for ca. 20 år siden opprørte oss, og vi følte at noe grunnleggende i vår tilværelse ble angrepet. Den samme følelsen har vi når det utøves hærverk mot kirkegårder og religiøse symboler. Ja, det trenger ikke engang handle om hærverk eller brannstifting. Da Kopervik kirke brant ned etter et hendelig uhell, var en hel liten småby i sorg. Noe av fundamentet for tilværelsen var borte.

Det finnes en seiglivet anekdote om en telegramutveksling mellom statsminister Christian Michelsen og dikterhøvding Bjørnstjerne Bjørnson i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Bjørnson sendte følgende melding til sin politiske motstander statsministeren: "Nu er det tid for at holde sammen!". Statsminister Michelsen svarte den ordrike dikteren på denne måten: "Nei, min gode herr Bjørnson, nu er det tid for at holde kjeft!"

Statsminister Christian Michelsen satt midt oppe i utfordrende forhandlinger om en fredelig oppløsning av unionen med Sverige. Den gangen var en full krig mellom broderfolkene en helt reell mulighet. Statsministeren balanserte på stram line, og det siste han trengte var uoverveide utspill fra Bjørnstjerne Bjørnson eller andre. Provoserte man svenskene, kunne liv gå tapt. De begeistrede nasjonale festtalene fikk vente til etter at forhandlingene var ferdige. Resten er historie, og det tidligere gjensidige hatet som kunne finnes mellom svensker og nordmenn, er i dag henvist til vitsepaltene i ukebladene.

Det ligger i sakens natur at dypt religiøse mennesker mener at deres egen religion er rett og at andre religioner tar feil. Det trenger imidlertid ikke å bety at man skal spotte og håne hverandres religion og religiøse symboler. Bibelen er en hellig bok for verdens kristne, Koranen er det for verdens muslimer, og Toraen er det for verdens jøder. Tilhengerne av de tre store monoteistiske religionene vil føle krenkelse av deres hellige skrifter som en krenkelse av seg selv.

Evnen til dialog på tvers av religiøse skillelinjer har variert opp gjennom århundrene. Det er for eksempel påvist at de muslimske herskerne i den arabiske delen av Spania i lange perioder var svært tolerante overfor jøder og kristne som de omtalte som "bokens folk". De erkjente med det også at det finnes viktig fellesstoff i de tre religionenes hellige skrifter. Det er dessverre en sterk kontrast mellom dette og det som skjedde etter den kristne gjenerobringen av Granada. Da innledet den spanske inkvisisjonen en veritabel klappjakt på jøder og muslimer. Selv ikke de som hadde valgt å konvertere til kristendommen og la seg døpe, kunne føle seg trygge.

En utrygg verden roper på dialog både mellom "bokens folk", mennesker med annen religion og dem som ikke har noen religiøs tilknytning. En slik dialog må bygge på forståelse og gjensidig respekt. Man taper ikke egen identitet om man nærmer seg mennesker med en annen. Prosessen i 1905 viser at det går an å bygge fred selv med århundrers fiendtlighet i bagasjen. Det kan skje igjen.

Vi skal selvsagt verne om ytringsfriheten, for den er blant de mest basale menneskerettighetene. Likevel kan man tenke gjennom hvordan man ytrer seg. Kanskje det kunne gå en oppfordring både til de to amerikanske pastorene og til alle andre som føler behov for å ytre seg nedverdigende om andre mennesker, om å ta til seg statsminister Christian Michelsens visdomsord: "Nu er det tid for at holde kjeft!"

{jcomments on}

Utskrift