Fyr varmt og trygt

Fyrer du riktig får du det varmt og trygt, du unngår brann, ivaretar miljøet og din økonomi. Fyr med tørr ved og riktig trekk.

Tørr ved gir to til tre ganger så mye varme som fuktig/dårlig ved, og gir lite sot i ildsted og skorstein. For liten trekk skaper lite varme, mye sot og forurensing. Det trengs mye luft til god forbrenning. Gode fyringsvaner betyr hyppig ilegg med små mengder brensel og frisk varme i ildstedet. Når det er god varme i ildstedet kan du regulere trekken ned til det brenner med rolige flammer. La veden brenne helt ut til det er en stor haug med glør, før du legger i ny ved. Husk å skru opp trekkventilen igjen slik at veden tar god fyr.

Det blir lite varme og mye forurensing når ildstedet fylles med store mengder ved og det fyres med trekkventilene mest mulig gjenskrudd. Slik rundfyring danner beksot i skorsteinen. Beksoten kan ta fyr og gi sotbrann (skorsteinsbrann). En sotbrann kan skade skorsteinen og i verste fall føre til brann i boligen.

Rentbrennende ovner er tryggere og varmer bedre
Et rentbrennende ildsted gir bedre økonomi og øker effektutnyttelsen, de er sikrere, forurenser mindre og gir 30-50 prosent mer varme enn gamle ildsteder. Nye ildsteder sparer dermed både lommeboken og miljøet. Rentbrennende ildsteder bruker vanligvis etterbrenningsteknologi med dobbelt hvelv. Dette er en enkel og virkningsfull teknologi. Prinsippet er å tilføre ny frisk forvarmet sekundærluft over bålet i ildstedet. Man kan lett se om ildstedet er rentbrennende. I hvelvet på toppen på brennkammer vil man se masse små hull hvor denne forvarmede luften kommer inn.

Før du kjøper ny ildsted, tenk gjennom hvilket oppvarmingsbehov du har. De fleste klarer seg med ildsteder som gir 2-6 kwh. Jo mindre ildstedet er, jo lettere er det å fyre riktig. Vi anbefaler toppmontering av røykrør for tryggere og mer økonomisk fyring. Skifter du ut din gamle peis eller ildsted med en ny rentbrennende, kan du være med på å redusere svevestøvet med opptil 90 %. Reduseres svevestøvet hjelper det også alle med astma og allergiplager.

Fyr med riktig brensel til ditt ildsted
Følg brukerveiledningen til ditt ildsted. Det er viktig at det bare fyres med ren ved i et rentbrennende ildsted. Dette er tradisjonelle ildsteder som er konstruert og beregnet for vedfyring. All annen type brensel kan skade ildstedet. Det må aldri fyres med malte eller trykkimpregnert materialer. Trykkimpregnert trevirke og malingrester gir fra seg svært giftige gasser når det blir brent og etterlater seg tungmetaller i asken. Det vil også kunne skade både ildstedet og skorstein. Peiskubber som kjøpes i butikken er i de fleste tilfeller bare beregnet på åpne ildsteder. Å bruke en slik kubbe i en lukket ildsted kan skade ildstedet.

En god regel er at dersom det ikke fremkommer på forpakningen at kubben kan brukes i lukket ildsted, må den ikke brukes. Ikke bruk vrakved fra sjøen som brensel. Den inneholder salt som blir til klor ved forbrenning.

Vedlikehold av ildstedet gir tryggere fyring
Regelmessig rengjøring og riktig vedlikehold gir bedre fyringsøkonomi og reduserer risikoen for sotbrann. Bare én millimeter sot kan øke fyringsutgiftene med opptil 5 %. Ildstedet må til en hver tid være intakt og virke som forutsatt. Se etter at det ikke er sprekker i støpejernet eller lekkasjer ved røykrør, som kan øke risikoen for brann.  For olje- og parafinildsteder er det viktig at fagfolk foretar service før oppstart. Servicen går ut på å rengjøre brenner, skifte veker og pakninger samt justere nivået i brennskål og flotørventil.

Lunt og godt - men!
Vedfyring gir god varme og mye kos. Da er det lett å glemme at man faktisk har et bål midt i stuen. Ofte er det kun noen få minutters egenkontroll som skal til for å gjøre fyringssesongen sikrere. Ildstedets overflate må ikke bli så varm at den antenner bygningsdeler og brennbart materiale i nærheten. Dersom treverk nær ildstedet er misfarget, er det tegn på at temperaturen er for høy. Se til at det ikke er plassert brennbare ting oppå eller for nært ildstedet, undersøk at det ikke er sprekker/ utettheter på ildstedet og at pakningene er i orden.

Krav i Plan- og bygningsloven
Installasjon av ildsted som del av nytt bygg er ifølge med Plan og bygningsloven søknadspliktig arbeid. Da som del av byggesøknaden. Installasjon av ildsted i eksisterende bygning er unntatt fra søknad og melding når installasjonen blir kontrollert av kvalifisert kontrollør. Jf Saksforskriften (SAK) § 5 nr.2 bokstav d. Kontrolløren bør utarbeide en bekreftelse på utført kontroll, denne vil være et viktig verdipapir for huseier, både ved tilsyn av fyringsanlegget og eventuelt tilsyn etter SAK § 8 samt ved salg av eiendommen. Det er huseier som har ansvaret for å se til at kontrolløren er kvalifisert.

Melding om installasjon av ildsted
For å sikre feie- og tilsynstjenester, må eier melde fra til kommunen (Bergen brannvesen) når det har vært installert nytt ildsted eller blitt foretatt andre vesentlige endringer ved fyringsanlegget. Jf forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 2-4. Meldeskjema fåes der ildstedet kjøpes eller ved henvendelse til Bergen brannvesen.

Vedlikehold av skorsteiner
Det er viktig å klargjøre skorstein gjør den for vinterens fyringssesong. Mindre vedlikehold av skorstein, som slemming og pussing kan du gjøre selv. Større vedlikehold, for eksempel rehabilitering er søknadspliktig arbeid og krever fagfolk. Gamle eller feilmonterte skorsteiner kan ha redusert sikkerhet. Skorsteiner er som alle andre byggevarer ikke evigvarende. Det er nødvendig med vedlikehold, og det kan bli katastrofalt å la være.

At en gammel skorstein er svekket, og ikke sikker er noe de fleste vet. Men fyringsøkonomisk er den også lite lønnsom, og miljømessig dårlig. Eldre teglskorsteiner er bygget mye enklere enn dagens skorsteiner. Dårligere materialer og uten isolasjon, bygget for datidens ildsteder, fyringsmønster og brensel, ofte koks.

Dagens ildsteder og brensel er endret, og det kreves andre skorsteinsløsninger for at det skal virke tilfredsstillende. I de fleste tilfeller har eldre skorsteiner for stort tverrsnitt. Noe som bidrar til at røykgassen nedkjøles og sot setter seg på innsiden av skorstein, sot som senere kan antenne og utvikle seg til skorsteinsbrann. At skorsteinen er uisolert forsterker nedkjølingen ytterligere.

Med andre ord, en uisolert skorstein med stort tverrsnitt fører til dårlig fyringsøkonomi, den vil være en varmetyv, og du risikerer å fyre mest for kråken.
 

(Publisert 23.11.10 av Kilde: www.bergen.kommune.no)

Utskrift