Kulturminner

 

Kulturminneplakat illustrasjon

Haugesund kommune har laget en gratis kulturminneplakat som presenterer mange av kulturminnene i byen. Helt tilbake til Harald Hårfagres tid har navnet Haugesund blitt nevnt i Snorre Sturlansons Heimskringla. Navnet betegner sundet mellom garden Hauge og Hasseløy, en trygg og lun havn for sjørfarende langs kysten.

I dagens Haugesund finner man bygninger fra de fleste epoker representert. Kulturminneplakaten viser et utvalg av Haugesund kommunes kulturminner presentert i tekst og bilder.

Her er noen utvalg:

Steinkorset på Gard
Steinkorset er fra yngre jernalder/middelalder, og ligger ca. 100 meter sør for Haraldstøtten, godt synlig på en gresskledt knaus med utsikt særlig mot Vibrandsøy i sørvest og Røvær i vest. Steinkorset er hogget i glimmerskifer. Stammen er jevnbred og avrunda i overgangen til "armane". Korset falt ned og brakk før 1839, da det ble gravet rundt korset i den tro at korset stod på en gravhaug. Korset ble gjenreist i 1866. Korset måler ca. 3 meter i høyde og har en bredde på 1 meter over armene. Korset benyttes ved enkelte anledninger som utgangspunkt for friluftsgudstjeneste.

Vår Frelsers kirke
Kirken ble bygget mellom 1899 og 1901. Kirken er betegnet som arkitekt Einar Halleland (1860 - 1944) sitt hovedverk. Kirken ble bygget som følge av den store folkeveksten på slutten av 1800-tallet, og påskyndet av at Haugesund ble utskilt fra Skåre som eget prestegjeld i 1879. Tomten ble kjøpt i 1885, men manglende finansiering, arbeid med planene og en viss diskusjon om behovet førte til en "lang prosess" fram til innvielsen hvor 3 000 mennesker deltok. (Haugesund hadde den gang ca. 8 000 innbyggere). Kirken er oppført i nygotisk stil, men sterkt påvirket av jugend. Altertavlen er laget av maleren Fredrik Kolstø.

Breidablikk skole
Den eldste delen av skolekomplekset (nord) er bygget i 1894. Avløste bl.a. skolebygningen på Bytunet. Upusset tegl i fasadene er karakteristisk for typen historisme som bygningen representerer. Forbildene for dekoren er gotisk allmen-arkitektur. Funksjonen som skolebygg og disposisjonene med oppganger, korridorer og store klasserom er moderne. Utformingen av kombinerte skorsteiner og luftepiper vakte spesiell interesse da bygningen var ny. Skolekomplekset ble utvidet med en ny bygning mot sør i 1905, tegnet av N. Haaheim. Sammen med tidligere Sjømannskolen er "Breidablikk-høgden" vernet ved reguleringsbestemmelser. Disse og andre store bygg i beltet til rådhuset har kommunale funksjoner.

Dokken (museum) på Hasseløy
Bakenfor sjøtunene (som i Sjøhuskleiva forøvrig) grodde det henimot 1850-årene opp spredt småhusbebyggelse. På mindreverdig tomtegrunn nede i strandsteinene fikk innflytterne fra nabodistriktene sette opp sine medbrakte hus. I tillegg til disse første byggene er det flyttet et bedehus fra Norheim til området og satt opp kopier av et naust og en kolonialbutikk.

Staalehuset
Arkitekt Einar Halleland har tegnet "Staalehuset", og er et av Nord-Europas største sjøhus. Bygningen er oppført i 1916 av Steffen Staalesen som sildesalteri i en av de mest hektiske periodene i Haugesund, kalt 'jobbetiden'. Tidlig eksempel på jernbetongkonstruksjon. Bygningen har et nøye planlagt eksteriør i jugendstil.

Røværholmen fyr
Røværholmen ligger ved Røvær utenfor Haugesund, der fyrstasjonen ble opprettet i 1892 som innseilingsfyr til byen. Røværholmen fyrstasjon består av fyrvokterbolig, fyr og naust. Fyret ble fredet etter kulturminneloven i 1998. Området er avsatt til landbruks-, natur-, og friluftsområde. Selve fyrtårnet er et 13,5 meter høyt, rødmalt støpejernstårn med tårnfot av hugget stein. Steinen kommer fra Lista fyrstasjon, der to steintårn ble tatt ned i 1873. Fyrstasjonen ble automatisert og avfolket i 1975. Staten ved Kystverket er i dag eier av fyrstasjonen.

For mer informasjon om Kulturminneplakaten - ta kontakt med Servicesenteret på telefon 52 74 30 00, eller last ned plakaten her:

icon Kulturminneplakat (21.73 MB)

Utskrift