Byen ligger åpent til ved Nordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øya Karmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnet Røvær (Haugesund kommune) i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsleden Karmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler av Bømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta. Haugesund ligger i Rogaland fylke.
Haugesund sentrum er preget av sitt kvadratur (rutenett), basert på reguleringsplan som ble utarbeidet ifm byens etablering i 1854. Sentrum strekker seg langs Smedasundet, og over sundet går broer til øyene Risøy (Risøynå) og Hasseløy (Bakarøynå), som har det samme rutenettet av gater.
Byen har et meget variert tilbud av utesteder som kafeer, diskotek og restauranter, som besøkes av gjester både fra byen og nabokommunene.
Haugesund er en by for store arrangement. Siden 1973 har Haugesund vært vert for Filmfestivalen, vurdert som en av de to viktigste i Skandinavia. Filmfestivalen avholdes i august. Den mest populære festivalen er utvilsomt Sildajazzen, som kan betegnes som en folkefest. Sildajazzen avholdes i august, og foruten tusener av haugesundere, trekker festivalen til seg mange tilreisende, spesielt fra Rogaland og Hordaland. Mange tilreisende kommer i fritidsbåter, som legger til ved Indre kai, så de opptar halve Smedasundet, akkurat som sildebåtene gjorde det da sildefisket var en viktig næring for byen. Foruten disse festivalene, er byen vertskap for ulike musikkfestivaler og landsmøter.
Nord for sentrum finner vi riksmonumentet Haraldshaugen, reist i 1872, til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872. Navnet Harald finnes også i Haraldsgata (byens hovedgate) og Haraldshallen (idretts- og svømmehall).
Haraldsstøtta
Forbundet med navnet Haugesund er Karmsundet, dette sund som gir ly mot havet i vest, skjermet av Karmøy. Denne seilleden er fra historisk tid kalt "Kongeveien gjennom Karmsundet". Her har konger og høvdinger ført sine langskip til og fra kongsgården på Avaldsnes, som var Norges første "hovedstad". Herfra styrte Kong Harald sitt nyvunne rike. Her felte Asbjørn Selsbane høvdingen Tore Sel rett for kongens øyne.
Mange historiske minner bærer vitnesbyrd om rik sagatid. I dag, ca. 1100 år etter, er seilleden gjennom Karmsundet fremdeles en av Norges viktigste og mest beferdede. Nå er det i nord på fastlandet vokst frem en by på i overkant av 37 000 mennesker, men utviklingen av Haugesund har ikke tatt mer enn vel 150 år. Så sent som 1839 bodde der kun 12 familier ved sundet.
Det rike vårsildfisket som har tyngden her hadde behov for et større sted for all virksomhet som fulgte. I 1854 ble Haugesund egen kommune (900 innbyggere) og fikk samtidig byrettigheter. Lovforslaget om denne nye kommunen ble sanksjonert 26. august 1854 av kong Oscar I, og denne er byens fødselsdag. Sterkt omskiftende tider har byen sett, byen har spilt med havet og havet er en lunefull medspiller, det tar – og det gir rikt igjen, men en vet aldri når.
Fiskerne i sentrumByen sprengte sine grenser og i 1910 fant en byutvidelse sted. I 1958 gikk nabokommunen Skåre inn i Haugesund. Rundt årtuseneskifte er stortingets vurderinger av hensiktsmessig offentlig forvaltning av vesentlig betydning for Haugesund og Haugalandet med et felles nærings-, bo- og arbeidsmarked på tvers av kommune- og ikke minst fylkesgrensen. Bebyggelsen i Haugesund er delvis preget av gamle, enkle trehus fra 1800-tallet.
Den eldste bebyggelsen strakte seg langs sjøen på begge sider av Smedasundet og besto vesentlig av sjøhus og kombinerte sjø- og våningshus. En stor del av denne bebyggelsen er bevart. Haugesund er bygget opp i løpet av fire generasjoner, og det er merkbart i folket. Gjennom årene kom der mange utenfra og fikk arbeid her, embetsmenn, bestillingsmenn, pedagoger og fagutdannede folk av mange slag. Noen reiste videre, men mange ble igjen som stamfedre for byens slekter.
Haugesund har ikke noen ruvende episoder i sin historie. Byen er bygget frem med jevnt og hardt slit. Den har opplevd kriser og tilbakeslag, men stort sett har utviklingen gått fremover og har gjort det mulig for bysamfunnet å løse mange store oppgaver.
Gjennom 1900-tallet har byen hatt hurtig vekst. Vegforbindelsene med distriktene i Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke - som for hundre år siden overhodet ikke eksisterte - er bygget godt ut. Helårsvegen E-134 over Haukeli, Rennfast-sambandet til Stavanger, og til sist, helt på tampen av år 2000, trekantsambandet til Bømlo og Stord åpnet har bedret kommunikasjonen betraktelig. Dette vegnettet har knyttet Haugalandet nærmere sammen som en felles bo og arbeidsregion. Haugesund er blitt en handelsby og servicesenter med et mer allsidig næringsliv. Sjøens næringer preger ikke lenger byen alene. Haugesund har på landsbasis suverent høyest omsetning pr. innbygger innen handelsnæringene. Det har sammenheng med at byen er regionsenter for en befolkning på omkring 150.000 mennesker.
Kommunikasjonene utad er gode med hurtigbåt og bussforbindelse med Bergen og Stavanger - bussforbindelse også over Haukeli. Ved inngangen til dette århundret arbeides det iherdig for å gi Haukelivegen status som nasjonal transportkorridor. Karmsund Havn - som strekker seg fra Bokn til Bømlo - er en av landets 5. største i laste-volum. Havnen har også anløp av fast forbindelse til England. Haugesund lufthavn, Karmøy ble åpnet i 1975. Her er direkte flygninger til Oslo og Bergen i tillegg til en rekke utenlandske destinasjoner.
Byens skipsflåte , som i begynnelsen av 1998 besto av nærmere 131 skiper begynt å vokse igjen. Byens viktigste bedrift, Umoe olje og gass - som i 2000 ble solgt til ABB - var et skipsverft, men er i dag et offshoreverft som bygger store konstruksjoner for olje-Norge. Verftet har også en skipsreparasjonsavdeling. Den nye reparasjonsdokken for skip opp til 150.000 tonn, og ikke minst Nordsjø-hallen, markerer verkstedet godt. Selv om byen ikke er noen direkte base for virksomheten i Nordsjøen, er her mange virksomheter som har Nordsjøen som sitt arbeidsfelt. De viktigste næringene nå er handel og offentlig og privat tjenesteyting.
Servicenæringen for hotell og restaurant er blitt av vesentlig betydning. Det har muliggjort fremveksten av Haugesund som en festival- og konferanseby. Den Norske Filmfestivalen har byen som fast festivalsted. Hver sommer i første halvdel av august er det Sildajazz-festival, Havnedager, Race-weekend og "Haugesund i august" er blitt et innarbeidet begrep.
Luftfoto over Haugesund
Tor Inge Vormedal