Husdyrhold

Lokal beskrivelse

Norsk husdyrbruk er preget av å være småskalaforetak basert på familiebruket. Helsetilstanden i norsk husdyrbruk og dyrehold for øvrig har tradisjonelt vært svært god.

Husdyr er en fellesbetegnelse på de dyrearter som mennesket har temmet og tatt i sin tjeneste, og som under dets tilsyn forplanter seg regelmessig og er gjenstand for avlstiltak. Antall husdyrarter er stort, men det er få arter som har stor betydning. De viktigste blant pattedyrartene er hest, esel, storfe, zebu, bøffel, jak, reinsdyr, kamel, sau, geit, lama, svin, hund, katt, kanin og forskjellige pelsdyr; av fugler: høns, gjess, ender, kalkuner, duer, perlehøns og påfugler; av insekter: honningbier og silkeorm.

Husdyrene nedstammer fra viltlevende og fortrinnsvis selskapelig anlagte arter som lever i flokker. Temmingen har trolig foregått ved at villdyrene er fanget som unger og vokst opp sammen med sine herrer. For dyr som lever i flokker, har mennesket ved hjelp av hunden tatt herredømme over flokkene, som etter hvert er kommet i avhengighetsforhold til sine herrer, slik det fremdeles er med tamreinen.

Den gode helsetilstand har vi klart å opprettholde i en ny situasjon med åpnere grenser. Dyreholdet i Norge reguleres stadig sterkere av internasjonale forpliktelser gjennom regelverk i EU og Europarådet, som vi følger opp.

Det er en klar målsetting at helsetilstanden og velferden i vårt dyrehold skal være blant den beste i verden. Dette skal gjelde for alt vårt dyrehold, produksjonsdyr så vel som sports- og familiedyr.

Kontakt oss

Utskrift