Vegvedlikehold

Lokal beskrivelse

Det er Enhet for teknisk enhet som har ansvar for vedlikehold og nyanlegg av veger, gang- og sykkelveger samt trafikkplanlegging i Haugesund kommune. Vegseksjonen i enheten har ansvar for å vedlikeholde følgende vegnett:

  • 52 km gangveger
  • 190 km veger og gater
  • 14 km av 39 km fylkesveger innenfor Haugesund kommune
  • 1 km av 19 km riksveg innenfor Haugesund kommune

Mannskap som driver med vegvedlikehold som sin hovedoppgave består av 7 fagarbeidere og 2 formenn.

Vegseksjonen har også ansvar for kommunenes tekniske lager og verksted i Jovegen 90, bygget som ligger like før Årabrot Miljøpark. Målsettingen til vegseksjonen er å sikre en miljømessig god og trafikksikker framkommelighet for alle trafikantgrupper.  De har også et mål om at ingen bør utsettes for innendørs trafikkstøy høyere enn 42 dBA. Seksjonen skal også legge forholdene til rette for større bruk av sykkel som fremkomsmiddel.  Videreutvikling av en konkurransedyktig infrastruktur som fremmer næringsutviklingen er også et av målene.

Riks- og fylkesveger - Statens vegvesen har ansvar for følgende riks- og fylkesveger:

  • Karmsundgata
  • Spannavegen
  • Fjellvegen
  • Austrheimsvegen
  • Tittelsnesvegen
  • Skjoldavegen, fra Flotmyr og østover
  • Haukelivegen, fra rundkjøring ved Karmsundgata og østover
  • Ørpetveitsvegen (kommunen har ansvar for en liten del av denne)

Henvendelser angående disse rettes til Statens vegvesen på telefon 02030.

Kontakt oss

Om Teknisk enhet

Teknisk enhet har ansvar for drift av kommunens vann og avløpsnett, trafikkarealer, parker og friområder. Enheten behandler tekniske planer, utslippssøknader og saker med betydning for drikkevann. I tillegg har enheten prosjektledelse ved utbygging av bolig- og næringsområder. Les mer om enhetens seksjoner ved å trykke på fanene over.

Kontakt oss

Telefon: 52 74 45 50 (07.30 - 15.00)
Vakt-telefon vann og avløp: 952 65 295
Vakt-telefon brøyting og strøing: 952 65 295 

E-post:  

Besøksadresse
Jovegen 90, rett ved Årabrot miljøpark.

 Organisasjonskart

 Organisasjonskart Teknisk enhet

Park

Parkavdelingen
Park utfører grøntfaglige driftsoppgaver tilknyttet kommunale bygg og anlegg. I tillegg forestår vi utbygging/rehabilitering av kommunale grøntanlegg. Avdelingen utfører også arbeider for Statens vegvesen, fylkeskommunen og private. Avdelingen har også ansvar for å se til at nye lekeområder oppfyller krav til aktivitetsområder for barn og unge. Parkavdelingen legger til rette parker, nærmiljøanlegg, lekeplasser og friluftslivanlegg med hensyn til trivsel og aktivitet for å bedre byens positive opplevelsesmiljø. Det tas vare på og tilrettelegges for trær og annen vegetasjon, og mulighet til opphold og fysisk aktivitet sikres, med sikte på miljøforandring og naturopplevelse for alle byens innbyggere.

Parkavdelingen behandler søknader om trefelling fortløpende. Innkomne søknader vurderes og eventuelle tiltak iverksettes i løpet av påfølgende vinter. Spesielle saker kan få annen behandling.

pdf Søknad om hogst på kommunalt område

pdf Dugnadsmidler

Gartnerplan 2019 - 2023

Informasjon om dugnadsmidler (PDF)

Rusken >>>

Skjøtselsavtaler >>>

Plan og utbygging

Kommunalteknisk planlegging, prosjektering og utbygging. Planseksjonen arbeider med planlegging og utbygging av nye vann- og avløpsanlegg og utbygging med tilrettelegging av boligfelt og industrifelt, fra prosjekteringsstadiet til ferdig opparbeidede tomter klar for salg. Andre oppgaver vi har er tilsyn på dammene i kommunen.All utbygging med 4 enheter eller mer, rene veg/ledningsarbeider eller større bygg, krever en teknisk plan inkludert beskrivelse.

Nyttige dokumenter

icon Krav til innlevering av innmålinger

icon Krav til innsending av avfallsplan (6.31 kB)

icon Krav til tekniske planer (147.35 kB)

icon Lokal renovasjonsnorm (29.27 kB)

icon Notat vedr. HIMs forslag til renovasjonsnorm (24.23 kB)

icon Retningslinjer for legging av kabler og ledninger kommunal veg (25.42 kB)

icon Verdisettingskart (1.25 MB)

icon Behandling av tekniske planer (107.86 kB)

Veg

Vegavdelingen har ansvaret for drift og vedlikehold av kommunale trafikkarealer og torg. Dette omfatter i overkant av 200km veg, 50km gang- og sykkelveg og 15km riks- og fylkesveg innen Haugesund kommune. Målsetningen til avdelingen er å sikre miljømessig god og trafikksikker framkommelighet for alle trafikantgrupper, med spesielt fokus på myke trafikanter og kollektivtrafikk. 

Kontaktpersoner:
Avdelingsleder: Kjetil Lindanger -  
Oppsynsmann: Inge Helgesen –  

Telefon: 52 74 45 50 i tidsrommet 07.00 - 15.00 (alternativt Servicekontoret: 52 74 30 00)
Vakttelefon ved hastesaker: 952 65 295 etter kl. 15 og i helger.

OBS! Saker som gjelder følgende veger må rettes til Statens vegvesen på telefon 02030:
E-134 - Haukelivegen/Karmsundgata, FV 924 - Austrheimvegen/Skeisvollsvegen,
FV 922 - Fjellvegen/Storasundgata(til Salhusvegen), FV 47 - Tittelsnesvegen/Karmsundgata,
FV 938 - Skjoldavegen øst for Karmsundgata, FV 831 - Spannavegen sør for Storasundgata

Gravetillatelser

Gravetillatelse for arbeider på kommunale arealer, inkludert veggrunn, gis kun til forhåndsgodkjente entreprenører. Arbeidsvarslingsplan skal alltid inngå som del av søknad om arbeid på veg, og ansvarshavende skal ha gyldig kursbevis for kurs type 2. Søknader skal også inneholde et situasjonskart som viser omfanget av arbeidet. Situasjonskart kan fås ved henvendelse til Servicesenteret tlf 52 74 30 00. For riks- og fylkesveg sendes søknad om gravetillatelse til Statens vegvesen.

Behandlingsgebyr for søknad om gravetillatelse i Haugesund kommune er pr. 01.08.17 Kr 1870,-.

Søknadsskjema og informasjon om gravetillatelser

Vinterdrift (brøyting, salting osv.)

Kommunen har vinterberedskap i perioden medio desember - primo mars. I denne perioden er 4 ansatte til enhver tid på vakt, og flere blir kalt inn ved behov. Vegavdelingen har følgende rutiner/prioriteringer ved brøyting og strøing:

1. Kollektiv-traséer og skoleveier
2. Busslommer, sykkel- og gangveger, samt boligfelt

Les mer om vinterdrift

Torgplass og bruk av kommunal veggrunn

Alle plasser for torgsalg er forhåndsdisponert til formålet. Avtale om bruk og innkreving av leie ivaretas av servicesenteret (tlf.: 52 74 30 00). For bruk av kommunal veggrunn til festivaler, riggområde o.l skal skriftlig søknad sendes teknisk enhet og politiet. Søknad om stillas, container-plassering o.l. må sendes politiet for avklaring av trafikale forhold omkring tiltaket. 

Vegavdelingen kan være behjelpelige med utarbeidelse av skiltplan, samt sikrings- og sperremateriell.

Gatelys

Haugaland Kraft drifter og vedlikeholder gatelys for Haugesund kommune.
Feil på gatelys kan meldes Meld inn mørke gatelys her, eventuelt på telefon 05270.

Les mer om gatelys

Vann og avløp

Teknisk enhet har ansvar for planlegging, nyetablering, drift og vedlikehold innenfor vann og avløp. Arbeidsoppgavene til vann- og avløpsseksjonen er drift, prosjektering, utbygging og vedlikehold av vannforsyningen og avløpsanlegg i Haugesund. Her inngår bl.a. overvåking og kontroll av vannkilde og nedbørsfelt, overvåking av nettvann, lekkasjesøking, sanering av dårlige ledninger, samt årlig rengjøring av ledningsnett og bassenger. I tillegg kommer legging, desinfeksjon, tetthetsprøving og igangsetting av nye hovedvannledninger.

Nyttig informasjon vann

Nyttig informasjon avløp

Gode råd

Gode råd!

Vann-fra-springen banner

I Haugesund kommune har vi naturlig, kortreist, godt og rent vann i springen. Vannet hentes fra Stakkastadvatnet og renses ved Haugesund vannverk på en sikker og miljøvennlig måte. Daglig behov for vann for en voksen person er ca 2 liter. Ved trening og aktivitet øker behovet.

En liter vann fra springen koster ca 3 øre. En liter flaskevann koster... mange ganger mer... faktisk mer enn bensin... I tillegg skal flaskene produseres, transporteres og kastes. Vannet i springen renner i rørene – nesten uten hjelp fra annet enn tyngdekraften... Det er miljøvennlig det!
Det er opp til deg, men her er det både miljø og penger å spare... Les mer om Haugesund vannverk her >>>

 

Do-vett banner

Det er bare tre ting som skal i do – tiss, bæsj og dopapir. Driftspersonellet på teknisk driftsenhet i Haugesund kommune bruker mye tid – og penger - på problemer som oppstår på det kommunale ledningssystemet på grunn av ting som kastes i avløpet. Våtservietter, vaskefiller, kondomer etc. tetter rør og stopper pumper... Pumper må skiftes ut, rør må stakes opp etc.

Ved å holde seg til regelen om hva som skal i do: «tiss, bæsj og dopapir» kan alle være med å hjelpe til å gjøre vedlikeholdet lettere og å holde utgiftene nede. Husk at det like gjerne kan være dine egne private rørledninger som går tette – da er det du som får regningen selv... Lær mer dovett på www.dovett.no 

 

Fett-vett banner

Matrester, som f.eks en suppegryte som ikke er spist opp, er lette å bli kvitt med å kaste den i do.. Ute av syne – ute av sinn.. Men, mat som vi ikke spiser er det andre som blir glade for å få – nemlig rottene... Kaster vi matrester i avløpet er vi med å holde liv i rottene. I tillegg er fettet i maten med på å tette rørene i avløpssystemet. For eksempel fettet som vi skyller av stekepannen med varmt vann... det størkner fort nede i avløpssystemet.

Det er derfor bedre å la fettet stivne i stekepanna, tørke av pannen med et kjøkkenpapir og kaste det i matavfallet. Supperester kan man f.eks fylle på en tom melkekartong og kaste i søppelet.


Gatesluker, sluker på gårdsplassen, i gårdsrom etc.. går enten til avløpssystemet eller til vassdrag/sjø. Det er viktig å bruke fettvettet også her... Matrester, fett, malingsrester og lignende skal IKKE tømmes i sluket... For mer info se www.fettvett.no

Det er forbud mot matavfallskvern i Haugesund kommune. Matrester i avløpet danner uheldige gasser, tetter rørene og er med på å holde liv i rottene.

Teknisk enhet
Postboks 2160
5504 Haugesund
Besøksadresse: Jovegen 90

Tlf. 52 74 30 00

Brostein i Haugesund kommune

Brostein

De fleste av sentrumsgatene i Haugesund var brosteinsbelagte rundt 1960.  Da flere klaget på at brosteinen var "ruglete" å kjøre på, ble resultatet at en asfalterte over brosteinen.  Kun noen få gater hadde det orginale brosteinsbelegget igjen. Det siste tiåret har det igjen blitt et ønske om at det skal være gater med brostein i byen, og brosteinsdekker er blitt tatt vare på og lagt på nytt. For å ha retningslinjer om hvilke gater som skal ha brosteinsbelegg, er brosteinsplanen som omtalt her utarbeidet.

Torggata i Haugesund - brostein og gågate
Torggata i Haugesund inngår i "Plan for brosteinsbelegg i kommunale gater i Haugesund". Torggata går fra indre kai til Vår Frelsers kirke, i alt 4 kvartal. De 2 midtre kvartal inngår i gågateplanen for Haugesund, og har ikke ordinær trafikk. Kvartalet nærmest kaien ble opparbeidet med nytt brosteinsbelegg i gateløp i 1993 og 1996. Arbeidet ble utført med arbeidstakere på sysselsettingstiltak, ledet av broleggere fra Haugesund kommune. Det ble lagt ned brostein som var brukt tidligere i Haugesund. Dette kvartalet er fylkesveg, og har en del trafikk.

Det neste kvartalet, Torgbakken, har fått en parkmessig opparbeidelse, med rennende vann og med "Fiskerene" som peker vestover mot havet. Denne opparbeidelsen ble foretatt i 1992. Dette kvartalet er på grunn av sin parkmessige opparbeidelse ikke med i brosteinsplanen, men det er benyttet brostein som element i parken i det tidligere gateløpet.

Kvartalet fra Haraldsgata, gågata, til Sørhauggata ble opparbeidet i 1999. Arbeidene ble utført i entreprise, med Rolf Vaglid AS som entreprenør. Til hoveddelen av brosteinsarbeidene, hentet entreprenøren broleggere fra Danmark.

Kvartalet ble opparbeidet med brostein i gateløp. Småbrostein og storbrostein som tidligere er bruk i Haugesund ble benyttet. "Retningslinjer for broleggingsarbeid" utarbeidet av Bergen kommune ble lagt til grunn for arbeidene. Fortauene ble belagt med belegningsstein og våtstøpte betongheller. Det ble lagt inn hellefelt i brosteinen med tanke på kryssing av gate for m.a. rullestoler. Det ble valgt belysning av samme type som i Torgbakken, med sokkel av Oslomodellen fra Kristiania kunst & metallstøperi. Det er videre planer om møblering av gaterom med benker og avfallsbeholdere. Dette blir en del av ordningen med reklamefinansierte gatemøbler som Haugesund kommune vil etablere.

Dette siste kvartalet er også et areal med ordinær trafikk. Dette kvartalet ble opparbeidet 2000/2001 og var klar til 100 års-jubileet til Vår Frelsers kirke mars 2000. Arbeidene ble utført i entreprise av firma Allservice AS og anleggsgartner John Bothel Stolt Nilsen. Brosteinsarbeidene i Torggata, utenfor posthuset er utført av broleggere fra Danmark.

  • "Plan for brosteinsbelegg i kommunale gater i Haugesund"
  • Planen ble utarbeidet av driftssjef i Haugesund kommune, Gunnar Alfheim, i 1994, og revidert i 1998.
  • Planen viser hvilke gater i Haugesund som skal ha brosteinsbelegg, og rekkefølgen arbeidene skal utføres i.
  • Det skal ved brosteinslegging av gater legges til rette for syklister og funksjonhemmedes mulighet til tilfredsstillende kryssing av gater.
  • Planen er vedtatt av bystyret i Haugesund.
  • 10 gater med til sammen ca. 2.500 meters lengde inngår i planen.
  • Både hovedgater og smau inngår i planen

Gaterenhold

En viktig del av vegvedlikeholdet er å rengjøre gatene. Mesteparten av vegnettet i Haugesund har fast dekke av asfalt. Sanden som blir liggende på vegene er den vi strør på is og snø om vinteren. I tillegg så havner det diverse annet rusk og rask på vegene.

Gaterenholdet har flere funksjoner :

  • At det skal se rent og pent ut i byen vår.
  • At det ikke skal ligge løs sand som en kan skli i.
  • At sanden ikke skal fylle opp sandfanget som er under slukene og renne inn på avløpsledningene og slite unødig på ledninger og pumpestasjoner.

Når vi regner med at den siste isperioden er ferdig om våren, ønsker vi å kunne starte med å rengjøre gangveger, veger og gater. Hovedprioriteringene våre er skoleveger og hovedveger, og her vil det også ligge mest strøsand da vi prioriterer disse vegene når det er glatt. Sentrum skal være ren til festdagene i mai. Sentrum rengjøres også hver søndag. Det som må ryddes bort da er søppel som kastes i løpet av natten. Det kan ofte være et sørgelig syn som møter de som skal gjøre rent.

Om høsten er det tid for å feie opp løv som faller fra trær langs vegen.  Dette er viktig slik at ikke slukristene skal tettes til av løv, og gaten oversvømmes av vann i regnvær. Budsjettmidlene som er til vegene våre er små, og vi kan ikke gjøre rent i alle vegene hvert år. Rusken er derfor viktig slik at det gjøres rent rundt omkring i boligområder hver vår. For at vi skal komme til å gjøre skikkelig rent, er det viktig at de som har eiendommer langs vegen klipper hekker og annen vegetasjon langs vegen.

Haugesund kommune har en gaterenholdsbil, og med denne kan vi klare å rengjøre mer enn vi kunne med de mindre maskinene vi hadde før. I perioder kan vi ha kapasitet til å gjøre arbeid for andre med denne maskinen. Til renhold på trange steder bruker vi en liten gaterenholdsmaskin

Siktforhold

Det som hindrer sikt og fremkommelighet på veger og fortau er oftest vegetasjon. Det er huseiers ansvar å rydde dette. Finn fram hekkesaksen og øk sikten for fotgjengere, syklister og bilister.

Sikt langs veg og fortau, i kryss og kurver er viktig av flere grunner:

Det som hindrer sikt og fremkommelighet på veger og fortau er oftest vegetasjon. Noen steder er det satt opp murer og gjerder som hindrer sikt. Også ved planering av tomten må en ta hensyn til at det skal være siktsoner. Vegetasjon som er plantet langs veg og fortau skal ikke vokse ut i veg eller fortau. Ofte vil kanten av vegen eller fortauet være sammenfallende med en grense, slik at det er lett å se hvor langt inn en må klippe. De fleste planter vokser fort, og det anbefales å klippe slik at en er godt innenfor vegside. Naboloven og vegloven gir kommunen hjemmel som eier av kommunal veg til å fjerne hekk. Vegetasjon må klippes slik at skilt og gatelys ikke skjules.

Sikkerhet
Det å kunne se andre som ferdes på veger og fortau så tidlig at en kan stanse vil redusere ulykkene. Avstanden som en bruker til å stoppe, øker med farten. I kryss og avkjørsler skal det være siktsoner som sikrer at en kan se trafikken på den vegen som en skal ut på. Vegetasjon må ikke vokse ut i vegen slik at det er vanskelig å se langs vegside. I svinger må vegetasjonen holdes innenfor vegside slik at sikten langs vegen er god. Når vegetasjon vokser ut i veg og fortau vil det føre til at myke trafikanter går ut i kjørebanen.

Framkommelighet
Vegområdet skal være fri for hinder slik at trafikkanter kan bruke vegområdet slik det er tenkt. Framkommelighet er også viktig med tanke på vedlikehold av vegen. Husk på at noen biler er høyere enn de andre, for eksempel renovasjonsbilene som kjører på de fleste vegene i løpet av uken.

  • Kjørebane skal ha 4,20 meters fri høyde.
  • Fortau skal ha 2,50 meters fri høyde.

Vedlikehold
Også vedlikeholdsmaskiner skal ferdes langs vegene. For å kunne drive et effektivt vedlikehold i dag, må en kunne komme fram med maskiner som skal brøyte og strø, renholde vegdekket, tømme sluksandfang, klippe kanter, skifte lys i gatelyktene m.m. Dette skaper behov for gangveger som er bredere enn de trenger å være for gangtrafikken. Mange av gangvegene er smalere enn 3 meter, men det er den bredden som gangveger bør ha for å kunne drive et effektivt vedlikehold.

Siktsoner
Siktsoner er en trekant i kryss og avkjørsler der ingenting skal være høyere enn en halv meter. Et barn på trehjulsykkel vil en kunne se når sikthinderet en lavere enn en halv meter. Siktsonen vil ofte berøre privat eid grunn. Det vil si at en del av tomten eller hagen kan en ikke bruke som en vil. Størrelsen på siktsonen vil i en del tilfeller vise på reguleringsplanen. Der siktsonen ikke er tegnet inn på reguleringskartet, skal vegnormal 017 legges til grunn. For å etablere siktsone i hagen er det flere mulige løsninger og velge for å få det til å se fint ut.

Les om alminnelige regler for etablering av avkjørsel boliger og hytter m.m. her >>>

Dersom en ønsker å ha hekk som skjermer for innsyn fra gaten eller vær og vind, er det lurt å plante hekken på innsiden av frisiktsonen. Vegnormal 017. Størrelsen på trekanten som er siktsonen er avhengig av flere forhold:

Vegtype
Det skilles mellom hovedveg, samleveg og atkomstveg.Skillet i vegtype framkommer mest av trafikkmengde på vegen, de fleste veger i boligfelt er atkomstveger. Eksempel på kommunale veger i Haugesund som er samleveg er Grutle, Skonnertvegen, Steinsfjellsvegen.

Omgivelsene
Det skilles mellom tettebygd strøk (bysentrum), område med middels tett bebyggelse ( boligfelt) og spredt bebyggelse

Fart
Lengden en trenger for å stoppe øker når farten øker. Store kartet i sikttrekanten er basert på stoppsikt. Stoppsikt er stopplengde + sikkerhetsmargin. Stopplengde er basert på reaksjonslengde (1 sek.), bremselengde basert på nødbrems og sikkerhetsmargin.

Feilmeldingen

Hull i veien eller kanskje en hekk som vokser utover fortauet? Er det ikke blitt strødd eller brøytet?  Trykk på lenken VOF - Varsle om feil og meld inn saken din der, så videreformidles dette til Teknisk enhet.   

Utskrift